9 ETTERORD

Dette er kanskje den mørkeste og mest urovekkende siden ved moderne sivilisasjon - dens uvitenhet om og under- trykkelse av hvem vi egentlig er.     Sogyal Rinpoche

Å, om de lærde som hadde sittet og studert hele livet, var kommet for å stille meg spørsmål, ville de utvilsomt ha blitt forbauset over å finne et barn på fjorten år som hadde forstått fullkommenhetens hemmeligheter, hemmeligheter som de med all sin lærdom ikke kunne oppdage, fordi de bare kan eies av dem som er fattige i ånden!
                                                   Therese av Lisieux

Hva vil det si å være størst hvis det ikke var å være gladest? For å være så glad som mulig, er det den mektige søker gjennom makt, og det den rike søker gjennom rikdom.
                                                 Emanuel Swedenborg

De lesere som har fulgt med til veis ende, vil ha sett at det ikke er så få tilknytningspunkter mellom religion og vitenskap. Ja, i noen grad har vi lykkes i å lage en modell ut fra hvilken både religion(er) og vitenskap lar seg forklare. Hva måtte "ofres" for å få det til? På den vitenskapelige siden måtte vi ta konsekvensen av at de strenge kravene som den vitenskapelige metode setter, utelukker deler av virkeligheten fra vitenskapelig undersøkelse. På det praktiske plan betyr det at vi godtok godt dokumenterte fenomen - særlig paranormale - som ekte, selv om de ikke er påvist ut fra gjeldende vitenskapelige kriterier. Grunnen er at slike fenomen knapt kan påvises vitenskapelig ut fra de - noe tilfeldige, men strenge - kriteriene til vitenskapelighet som er satt opp for noen generasjoner siden. Det innebar at vi også la en rekke paranormale fenomen til grunn for våre tankemodeller sammen med vanlige naturvitenskapelige resultater.

På religion-siden "ofret" vi dagens utgaver av religionene og gikk tilbake til originalene så langt de har vært tilgjengelige for forfatteren. Dessuten har vi - sålangt mulig - ofret forutinntatte holdninger og møtt religionene med et åpent sinn. Blant annet har det resultert i at religionene gjennom et stort antatt sitater har fått anledning til å presentere seg selv. Det kan kanskje være av interesse at forfatteren aldri har vært medlem av noe kirkesamfunn. Han er heller ikke døpt, selv om han - etter eget skjønn - nå oppfyller skriftens kriterier for å være en kristen, og derfor bekjenner seg som det. En rekke av de "godtatte" paranormale fenomen fra Langs Erkjennelsens Grenseland har i høy grad bidradd til å kaste lys over fenomen som er av betydning for religionene. De har vist seg å være et slags "missing link" mellom de to leirene - religion og vitenskap - og derfor en sentral forbindelse mellom dem. Vi må gå ut fra at det er de samme naturlover for paranormale fenomen som gjelder nå som dengang da religionene oppsto.

Hvorfor har religionshistorikerne eliminert åpenbaringene - Guds direkte innvirken - og tolket alt om til kulturelle påvirkninger og legender? Ved å lukke øynene for paranormale fenomen i dagens virkelighet har de kommet i skade for også å se bort fra - eller omtolke - de paranormale fenomen fra dengang, slik at de stemmer overens med vår "opplyste" tid. Dette har fått svært ugunstige følger for læren og for menneskenes tilnærming til Gud.

Men vi vant da også noe. Vi sitter igjen med en modell - et syn på tilværelsen - som i store trekk forener vitenskap og religion, og hvor de forskjellige religionene også i stor grad inngår i en større helhet. Men ett sentralt spørsmål står fremdeles ubesvart: Hvorfor hører vi ikke noe om Kristus i buddhismen og hinduismen som hadde slik forbindelse med guddommen i den aktuelle perioden, da Kristus fra sin hinsidige posisjon hadde nær kontakt med patriarkene og jødenes profeter? Mot slutten av Tillegget har vi kanskje et svar på dette spørsmålet?

Da både vitenskapen og kirkene har mistet mye av sin makt over dagens mennesker, kan det være en viss mulighet for at en del "vanlige mennesker" kan ta bokens synspunkter inn over seg med et åpent sinn, som en omfattende impuls til å komme videre i sin egen søkeprosess. Selv om materialismen florerer, har likevel mange mennesker - i likhet med forfatteren - etter hvert kommet dithen i sin velstand at de spør: Hva nå? Er dette alt? Finnes noe mer? Har det eventuelt betydning for livet mitt? Og for mine barn? For harmonien i samfunnet? Ja, for verdens fremtid? Hvis noe annet og noe mer enn det vi ser, finnes, hva er det da?

Denne undersøkelsen var et forsøk på å gi meg selv svar på noe av dette. Og denne boken blir gitt ut i håp om at du og andre også kan få noen flere brikker til å falle på plass i det puslespillet som du - i likhet med alle andre ærlig tenkende og søkende mennesker - sikkert har. En indikasjon på "sannhets-gehalten" i en modell - som den foreliggende - kan vi kanskje få gjennom hvordan "brikkene" i vårt puslespill faller på plass? I et vanlig puslespill er vi ganske sikre på løsningen når alle brikkene har funnet en plass. Vi holder det for utelukket at de kan falle på plass på en helt annen måte. Det vil vi ikke gjøre her. Men den som studerer de hellige skriftene med denne modellen i bakhodet, vil - i likhet med forfatteren - ventelig oppdage at stadig nye opplysninger vil underbygge og eventuelt supplere det syn som er kommet frem i denne boken. Men skal vi komme videre, må vi ha et sinn som er åpent for andre tanker enn de tilvante som kan ha kjørt seg fast - et sinn som er åpent for nye tanker, selv om de skulle virke fremmede - og kanskje skape frykt - i første omgang.

Og så er det barna. Fremdeles lærer vi barna én ting i religionsundervisningen og en annen ting i naturfagundervisningen. Og så lar vi barna være alene med denne selvmotsigelsen og med alle de ubesvarte spørsmålene i de offisielle religionene. Hvor lenge skal vi fortsette med det? Hvor lenge skal vi bibeholde vår egen forvirring som vi igjen overfører til våre barn? Er det ikke på tide for vitenskapen å åpne sin forskning for paranormale fenomen, og det uten å være forutinntatt? Og er det ikke på tide for kirkelederne å gjøre det samme, og dessuten være åpne for andre syn? Man må jo skjønne at noe ikke stemmer? Verken såkalt prestisje, kritikk fra omverdenen eller frykt for straff fra Gud skulle avholde noen fra å søke sannhet og klarhet.

Det er tydelig at vår kultur fortrenger og fornekter vesentlige sider ved oss selv. Vi er for tiden inne i et såkalt paradigmeskifte, hvor gamle mål, forestillinger og verdier viker plass for nye. Det betyr at disse størrelsene nå er mer påvirkbare enn ellers. Det betyr også at det er viktig at resultatet av dette paradigmeskiftet bringer oss videre, nærmere sannhet, ansvarlighet og harmoni. Å bli klar over mening er viktig, det påvirker holdninger og atferd i betydelig grad. Vi er her på Jorden for å lære ansvarlighet. Bare da gjør vi det som er rett.

På det intellektuelle, verbale plan har vi i denne boken laget og presentert en omfattende tankemodell basert på vitenskapelig og religiøs innsikt og erfaring. Det er befriende for søkende mennesker når brikker faller på plass i deres forestillingsverden - når selvmotsigelser eller urimeligheter forsvinner, og vi får følelsen av at jo, slik må det være. En slik befriende følelse kan vi få om vår private modell er enkel eller omfattende. På tross av alt dette er jeg likevel på tampen fristet til å si: Glem alt sammen, selv om jeg ikke mener det så sterkt. Men det som virkelig betyr noe, er noe annet enn tankemodeller; det er å begi seg på veien med hele seg straks man har innsett at Gud er til, slik at det gamle livet med karrieren, egoismen og alt det der svinner hen, og slik at et nytt liv, ledet av gnisten av det Opprinnelige - som finnes i sinnets dyp i hver av oss - får virke innad og utad i stadig sterkere grad.

Til hovedsiden  Til Innholdsfortegnelsen  Til  Tillegg - Om mystikere 

 


Alt innhold © 1999-2009 Johan Lem.
www.johanlem.no