Johan Lem

UNDERVEIS LANGS ERKJENNELSENS GRENSELAND

Aquarius Forlag as

ISBN 82-443-0010-8

Boken er en bearbeidet og oppdatert utgave av en rapport med samme navn som ble utgitt på Lemon Forlag i 1996 (ISBN 82-90798-04-0)

 

 

Til Leseren

I en så tykk bok kan det være fristende straks å lete seg frem til konklusjonene. Hvis du gjør det, vil du automatisk sammenligne bokens til dels uvanlige tanker med dine egne oppfatninger. Og faren er stor for at du vil riste oppgitt på hodet og legge boken bort. Målt mot det du hittil har ment, vil boken kanskje være "helt på jordet". Tar du deg derimot tid til å følge logikken i teksten, vil du gå inn i en helt annen prosess. Med utgangspunkt i reell observasjon vil du bli utfordret på en måte som tvinger deg til også å se kritisk på dine egne meninger. Ønsker du - i likhet med forfatteren - å komme et stykke nærmere sannheten, bør du derfor velge denne fremgangsmåten.

Avviser du forfatterens konklusjoner, kan det rimeligvis bare skje ut fra ett av tre kriterier: At faktagrunnlaget - utgangspunktet for resonnementene - ikke stemmer, at det finnes feil i resonnementene, og dine egne fordommer. Så her kan du teste dine synspunkter.

Med vennlig hilsen forfatteren

 


Forord

Kunnskap, forståelse, innsikt og erkjennelse er nødvendig både for den enkelte, samfunnet og menneskeheten. Det er denne erkjennelsen som ligger bak Johan Lems bok

Langs erkjennelsens grenseland.

Lem har brukt store deler av sitt liv til å søke kunnskap, forståelse, innsikt og erkjennelse. I de tre bøkene Verden Hvorhen?, Langs erkjennelsens grenseland  og Kan vitenskap og religion forenes?  forsøker han å formidle til andre, noe av det han har oppdaget på sin livsreise.

I langs erkjennelsens grenseland fører han oss inn i viktige grenseområder for menneskets kunnskap og erkjennelse. Boka starter med en redegjørelse for fysikkens verdensbilde fra materiens innerste vesen til universets dannelse og utbredelse. Den tar også for seg livets mangfoldighet og opprinnelse, menneskets kropp og sinn og såkalte paranormale forhold.
Det er en formidabel oppgave Lem har tatt på seg med sine tre bøker. Å sette seg inn i og formidle noen av de viktigste kunnskaper fra menneskehetens erkjennelse. Han har lykkes bedre enn det en skulle tro var mulig for et menneske alene. Så har han da også brukt nærmere fire årsverk bare på arbeidet som ligger bak den boka du nå holder i hendene.

Svakhetene er en følge av at det er umulig for et menneske å forstå til bunns alle de emner Lem tar opp i sine bøker. Bare det å sette seg inn i fysikkens virkelighetsbilde kan i seg selv ta et liv, hvis det da overhodet er mulig. Det er ikke til å unngå at boka derfor inneholder uklarheter eller til og med misforståelser. Lem sier selv om dette: "Det er risikabelt å lage en slik analyse. På mange områder finnes spesialister med store kunnskaper innen sitt felt som lett vil kunne forkaste dette arbeidet." Lem overdriver nok her. Det finnes nok spesialister som kan forkaste deler av hans påstander, men ikke helheten i hans arbeide.

Lems formål er da heller ikke å gi deg fasitene, men å gi deg fakta, argumenter, tanker og spørsmål som gjør at du selv kan komme videre. Det er selvsagt ikke mulig, i en bok, å gi deg en forståelse av alle emner som gjennomgås. Men du blir gjort oppmerksom på en del av de fakta, spørsmål og spekulasjoner som vitenskapen har frembragt og stimulert til å sette deg inn i og tenke mer over dette.

En stor styrke ved Lems bøker er at de gir en framstilling av hvordan alle dissse kunnskapene har virket inn på og formet et menneske, forfatteren selv. Bøkene er på en måte også en oppdagelsesreise i et søkende menneskes egen erkjennelsesreise. Lem har lykkes i å fremstille dette slik at andre kan gjøre sine erkjennelser med mindre arbeid enn det han selv har lagt ned. Han tar deg med på oppdagelsesreiser i din egen og menneskehetens erkjennelser. Når du har blitt med Lem i en eller alle hans tre bøker, trer en større forståelse og erkjennelse fram enn den som kan fåes via et fag alene. Han sier selv i sitt forord til boka: "Denne boka bør sees som et ufullkomment bidrag på veien mot en mer samlet forståelse som også kan gi verdifulle impulser til spesialområdene og koblingene mellom dem."

Menneskeheten har i de siste århundrene samlet seg store kunnskaper innen mange områder. Problemet er at disse kunnskapene har vært adskilte i mange fag uten innbyrdes kontakt. Lems bøker er utvilsomt et viktig bidrag til den tverrfaglige erkjennelse som er nødvendig for at menneskeheten skal overleve. Jeg avslutter denne innledning og anbefaling med et sitat fra boka:
Etter så megen forskning vet vi, menneskeheten, ikke hvordan livet oppsto på Jorden. Vi vet ikke hvordan livet har utviklet seg. Vi kjenner ikke rommets natur. Og bevisstheten synes å være den største gåten.

Dr.ing. Leif-Runar Forsth

 

 

 

Forfatterens forord

Dette forordet skrives til slutt, og jeg kan se tilbake på hele prosessen bak tilblivelsen av denne boken. Den skisserer et verdensbilde, et livssyn og et menneskesyn som vesentlig er basert på det vitenskap har funnet ut per 1996/97. Jeg har utført dette store arbeidet primært for min egen del, for å tilfredsstille min egen interesse og nysgjerrighet. Siktemålet har vært å finne ut hva som eksisterer, uten ønske om å påvise noe spesielt.

Det har vært en spennende oppgave å "gå opp" erkjennelsens grenseland: Å tilegne seg mye nytt stoff, å sortere ut det som skulle brukes videre og - sålangt mulig - å se alt dette i sammenheng for å bygge det opp til et mer helhetlig syn på tilværelsen. Til tider syntes oppgaven uoverkommelig. Men takket være hjelp og gunstige omstendigheter, foreligger altså resultatet nå.

La meg først få rette en takk til alle de nevnte og unevnte forskere, forfattere, forlag og bibliotek som har gjort all kunnskapen som ligger til grunn for denne boken, tilgjengelig. Det er særlig gjennom deres arbeid jeg har fått tilgang til forskningsfronten på naturvitenskapens område. Faktaopplysningene i et avsnitt vil derfor stamme fra en rekke kilder som det ikke alltid har vært praktisk mulig å henvise til i teksten, selv om det en rekke ganger likevel har vært mulig og nødvendig.

Reisen langs grenselandet har i seg selv vært spennende. Men langt mer spennende har det likevel vært å forsøke å se helheten i denne vår fag-oppdelte tilværelse. Det har vært spennende, fordi jeg føler at det i noen grad faktisk har vært mulig. Tilværelsen er ikke fag-inndelt! Og etter arbeidet med denne analysen synes det klart for meg at vesentlig informasjon er gått tapt gjennom den faginndelingen vi har laget; nemlig synet for helhet. Det er mitt håp at alle som søker større helhet, vil kunne hente realistiske impulser i denne boken.

Det er risikabelt å lage en slik analyse. På mange områder finnes spesialister med store kunnskaper innen sitt felt som lett vil kunne forkaste dette arbeidet. Men man bør likevel se mulighetene som ligger i en slik tverrfaglig tilnærming. Mange fremtredende vitenskapsmenn og -kvinner beveger seg nå i retning av større tverrfaglighet og det som nå blir kalt vitenskapsfilosofi. Denne boken bør ses som et ufullkomment bidrag på veien mot en mer samlet forståelse som også kan gi verdifulle impulser tilbake til spesialområdene og koblingene mellom dem.

En rekke personer har bidradd som diskusjonspartnere og/eller med kommentarer til manus. Min takk går i alfabetisk rekkefølge til Liv Bjørnstad, André-Thomas Eid, Odd R. Gulbrandsen, Solbjørg Hogstad, Georg Hygen, Ragnar Telhaug, Helge Poulsen og Nina Øyan, som alle har spesielle faglige forutsetninger innen sine områder. Takken gjelder også de tre unge testleserne Marte Amuthi, Linn Holthe og Therese Utgård som har gitt verdifulle kommentarer. En hjertelig takk også til forlaget som har vist en slik interesse for mine arbeider. Og sist, men ikke minst, vil jeg takke person X for meget verdifull hjelp på flere måter. Slik er det ennå i Norge at enkelte må frykte for sin karriere hvis de er med på noe som virker ukonvensjonelt. Men la meg presisere at teksten i boken er mitt eneansvar.

Boken bør helst leses i sammenheng fordi det er en utvikling i stoffet og resonne-mentene utover i teksten. Men stoffet er ganske omfattende og komprimert og setter betydelige krav til leserens oppmerksomhet og utholdenhet. La meg derfor komme med noen råd til leseren. Er du godt kjent med faktastoffet innenfor et hovedområde, så hopp over det. Det vil antagelig ikke gi deg mye ny informasjon. Eller er du ikke videre interessert i å sette deg inn i faktastoffet på et område, som f.eks. menneskekroppen, så bla forbi i første omgang. Hvis du senere stusser over noe i den øvrige teksten, kan du heller gå tilbake og lese det du hoppet over.

Jeg er blitt rådet til å sette de innledende avsnittene til slutt, i et tillegg. Når jeg likevel lar de stå først, henger det sammen med at de logisk sett hører hjemme der. Til de som ikke orker innledninger: Se fort gjennom hele kapittel 1, slik at du får med deg det vesentligste, og les det heller til slutt.

Lillesand, høsten 1997

Johan Lem


Til LEG - Kapittel 1  Til LEG - Innhold 

Til hovedsiden 




Alt innhold © 1999-2009 Johan Lem.
www.johanlem.no